The Iran Study Group Report, omtalt som Baker-rapporten etter USAs tidligere utenriksminister James A. Baker III, er forbløffende lesning. Den 76 år gamle republikanske statsmannen har sammen med demokraten Lee H Hamilton ledet et utredningsarbeid, som kler fullstendig av president Bush og hans udugelige administrasjon.
Presidenten blir ikke kritisert direkte i rapporten. Men Baker-rapportens kunnskapsbaserte realisme, viser hvor dilletantisk og amatørmessig verdens supermakt USA har vært ledet de siste seks årene. Kontrasten mellom Bakers profesjonalitet og Bush-administrasjonens katastrofale vanstyre er så sterk at den ikke lar seg bortforklare.
I 79 konkrete anbefalinger, beskriver Baker-rapporten en helt annerledes Irak-politikk. Bush-administrasjonen har maksimalisert muligheten for å mislykkes både i Irak. Baker-rapporten beskriver hvordan USA skal opptre så konstruktivt, koordinert og inkluderende at gode krefter i Irak, Midtøsten, Europa og FN blir med på å skape fred og sikkerhet i Irak. Det er bare ett problem, USA ledes av den samme udugelige presidenten i to år til.
I debatten om Baker-rapporten har det blitt pekt på de militære og diplomatiske anbefalingene som bryter sterkest med Bush-administrasjonens politikk: Behovet for dialog med de landene Bush-administrasjonen ikke liker, Iran og Syria, behovet for å skape fred mellom palestinere og israelere, behovet for forsoning mellom folkegruppene i Irak.
Den viktigste erkjennelsen i Baker-rapporten er at det ikke kan skapes fred i Irak med den nåværende politikken, og at det ikke finnes noen vei til fred med utelukkende militære midler. Det er en selvfølge for alle informerte europeere. Det sier noe om den manglende kompetansen i Bush-administrasjonen når det er behov for en studiegruppe av ti eldre statsmenn for å få sagt noe så innlysende riktig.
Baker-rapporten peker på at det ikke kan bli fred i Irak, uten nasjonal forsoning og maktdeling mellom de mange stridende grupperingene. De irakiske oljeinntektene, potensielt like store som de norske, må bli felleseie for hele befolkningen, ikke bare berike en av folkegruppene i landet. Staten, særlig hæren, politiet og domstolene må ikke som nå opptre sekterisk, men behandle alle irakiske borgere som likeverdige. Mye av volden i Irak, er eskalerende væpnet kamp mellom ulike deler av den irakiske staten.
Baker-rapportens 142 siders utredning om hva USA må gjøre for å lykkes i Irak, preges av en utenrikspolitisk profesjonalitet som har vært fraværende i den nåværende Bush-administrasjonen. James A. Baker var utenriksminister under forrige president George Bush (1989-93), den nåværende presidentens far. Nå har pappas utenriksminister forsøkt å berge den udugelige sønnen ut av det håpløse uføret han har ledet USA inn i. Men bare en ny og kompetent president kan iverksette de 79 anbefalingene fra verdens mektigste studiegruppe.
